Hun bryter opp

Og hun gikk ut fra det sted hvor hun hadde vært og begge hennes svigerdøtre blir med henne. Og de gikk på veien for å vende tilbake til judas land. V. 7.

Verden sier som Farao: Det er ikke nødvendig å skille seg ut, man kan godt ofre i Egypten, for der trenger man just slike folk.

Noomi var av en annen ånd, hun sto opp og forlot det sted hvor hun hadde vært.

Velsignede dag man tar en slik bestemmelse. En slik dag kom for Abraham da han forlot sitt land og sitt folk og bega seg til et land som Herren viste ham. Den kom for Moses da han nektet å la seg kalle Faraos datters sønn, og den er kommet for oss.

De som er i verden vandrer etter denne verdens løp, etter høvdingen over hærmakten i luften, etter denne verdens Gud, og deres arbeid er å gjøre kjødets og tankenes vilje, hvis ende er fordervelse. De bor i det land som er arvet fra fedrene. 1. Pet. 1, 18. Deres bolig er et fordervet sinn som trykkes av brøde. Ut fra dette sted må enhver gå som vil til det himmelske Kana’an. Man kan ikke ofre Herren velbehagelige ofre i Egypten, 2. Mos. 8, 25, og dog forsøker mange på det. Men det blir form og skikk, idet man lager prester i fleng etter egne lyster, prester som oppstykker verden til sine menigheter så den ikke gjenfødte står på like fot med Guds sanne barn.

Ut fra verden og fra dens presteskap med hele ditt sinn. Begi deg på vei til Judas land, for verdens Gud og Jehova kan ikke dyrkes på samme sted.