Hun banket ut hva hun hadde sanket

Enhver gjerning skal prøves ved ild. Det som da ikke tåler ilden brenner opp som agner. Å banke ut hva man har sanket, betyr at jeg prøver og holder ettertanke over det sankede. Ord. 2, 11. Kornet står ved akset, og roten i forbindelse med jorden. Nå skal det skilles fra sine jordiske forbindelser for å bli himmel­brød for den nye skapning. Kornet må derfor bankes ut så alle innvendinger mot ham som taler fra himmelen faller bort som agner som skal brennes. En gang skal alle våre gjerninger prø­ves ved ild, derfor er det forstandig at vi ved Åndens lys og ild selv prøver og ransaker hver eneste en av våre gjerninger. Der­ved høster vi Guds kunnskap og blir opplært for himlenes rike. Hvor gagnlig f. eks., før man sender et brev, da å se det gjen­nom før det sendes. Kanskje vi da vil finne at det som var av virkelig verdi var innhyllet i en masse agner. Ta da og bank ut det edle og la dårskapen fare, for slik lærer du forstand ved ettertanke, og den skal bevare deg. La det du bringer til andre være utbanket og rent for selviskhetens agner og jordforbindel­ser.