Hun åt og ble mett og fikk til overs

Den som villig eter hva Gud rekker, om det enn er dyppet i eddik, hans sjel blir mettet med Guds velbehag. Det er naturlig for sjelen først å spise seg selv mett, det tiloversblevne kan han bringe andre. Jesus er kommet for at vi skulle ha liv og ha over­flod. Joh. 10, 10. Guds mat er å gjøre hans vilje.

Boas kunne frembære Guds mat fordi det ikke var lyte på ham, 3. Mos. 21, 18. Esek. 44, 16. En mann på hvem det er en lyte kan aldri trede frem til Guds bord og frembære Guds mat. Han kan ete av Guds mat, men han får ikke trenge inn i Ånden og frembære den for andre. 3. Mos. 21 og flg. En mann som er åndelig blind eller halt eller lemlestet i ansiktet eller har et lem for stort, har brukket hånd eller fot, er pukkelrygget eller dverg, har hvit flekk på sitt øye, skabb eller utslett eller hvis stener er knuste, skal ikke trede frem for Guds bord for å frembære sin Guds mat.

Bærer noen slike frem mat, så er det ikke Guds mat. Det er ikke til å leve av, men bare tillaget menneskemat som innen kort tid viser seg ikke å være mat.