Hun sanket på marken etter høstfolkene

Guds navn er «under», og underlig handler han med oss. Nå går Rut der fattig i ånden og fattig på timelig gods og samler de aks høstfolkene i nåde slipper fra seg. Hun trengte det så såre vel til underhold for seg og sin kjære gamle svigermor, Noomi. Hun tenkte ikke meget på at hun om kort tid skulle bli husmor på gården, og at hun, skjønt hedningkvinne, dog skulle bli stammor til Israels håp, vår Herre Jesus Kristus.

Guds vei med oss går gjennom fattigdom og trengsler. Salige er de fattige i ånden, for himmerikes rike er deres. De utvalgte og trofaste bærer verdigheten med seg midt i fattigdommen. Den fattige er uangripelig, han kan ikke ruineres om man plyndrer ham. Salig hver sjel som vedblir å være fattig i ånden. Han stevner sikkert og seirende mot det land hvor tyver og rø­vere ikke kan bryte inn og stjele. Alle sine skatter og klenodier oppsamlet i Ånden sender han foran seg, og selv kommer han etter for alltid å være der hvor hans hjerte er, og hans skatter er vel bevart.

Den fattige har ingen styrke, derfor må han stole — og forlate seg på Guds kraft. Når jeg er skrøpelig, da er jeg sterk. Den fattige i ånden spiser ydmykt kornet fra de aks høstfolkene etter­later seg, og blir ved de krefter han derved samler, større i ver­dighet enn de høstfolk som gir av sin overflod. Den fattige er takknemlig for alt, just derved bevises sann fattigdom som det rette forhold til Gud.

Rut inntar den nederste plass. Hun sanket etter høstfolkene som skikk og bruk var for fattige folk. Den som setter seg ne­derst kan bare komme en vei: høyere opp.

Også på Guds åker skal man være beskjeden og innta den nederste plass. Det blir Guds sak å opphøye i sin tid. Om Jesus heter det at han fornedret seg selv. O, herlige plass, fri fra all bekymring og menneskelig ære. Ingen kan der volde oss fortred, for alle vil opp og frem en annen vei. Rut hadde sinnelag til å sitte nederst, hun var vel tilfreds der. Hun var ikke som de man­ge som vil styre og råde i menigheten. Hun var fornøyd med å ete av de smuler som falt fra den rike manns bord, for hun bar i seg selv en fred som overgår all forstand. Hun var frelst fra å misunne noen sin verdighet. Salig er den som begynner i det ringe. Det er fremtid og håp for en slik sjel, for han forlater seg på sin Gud som er mektig til å reise den fattige opp av skarnet og sette ham hos fyrster.