Kall meg Mara, ikke Noomi

Nedbøyet og fattig i sin ånd kommer Noomi tilbake til Betlehem med en sjel fra Moabs land.

Kvinnene sa: Er dette Noomi (ynde)? Hun var som et aks fylt med modne korn som ydmykt bøyer seg mot jorden. Hun var skamfull over sitt lange fravær og over å ha unndratt seg Israels dommere. Gud hadde i Moab stått henne imot og gjort livet bittert for henne. Hun sier derfor: Kall meg ikke Noomi, men kall meg Mara (bitterhet).

Gud gjør det alltid slik at når mennesket bærer frukt, da er det med sjelens bitterhet over sin egen dårskap. Dette gjør han for at sjelen alltid skal være avveiet til å kunne gi Gud æren og gi sitt eget kjød hen til døden.