Israels dommere

Og det skjedde i de dager, da dommerne dømte, at det ble en hunger i landet, og en mann dro bort fra Betlehem i Juda for å leve som fremmed i Moabs land, han og hans hustru og hans to sønner. V. 1.

På de indre veier vil vi finne at dommerne alltid dømmer i Juda. Lyset er dommen, og lysene er dommerne. Det blir aldri hunger i Juda når dommerne får råde. Men vil man gå sine egne veier, vil hungeren snart melde seg.

Denne mann tok sin hustru og to sønner og dro bort fra Betlehem (brødhuset) for å leve som fremmed i Moabs land. Nå skulle han bli kvitt dommernes dom, de skulle ikke mer dømme ham.

Slik blir det med hver sjel som unndrar seg lyset, han lider på mangel av alt, endog i brødhuset. Han vil reise langt bort, for kjødet krymper seg ved å adlyde. Han kommer til Moabs land (Moabitene nedstammet fra Moab, sønn av Loth med hans eldste datter).

Dog, det straffer seg å reise bort fra dommerne og reise til Moabs land, for mannen Elimelek døde i dette fremmede land, og snart etter døde også hans to sønner Mahlon og Kiljon.

Kjødets sans er død, men åndens sans er liv og fred.