Hvorfor?

«For vi har ikke en yppersteprest som ikke kan ha medynk med våre skrøpeligheter, men en sådan som er blitt prøvd i alt i likhet med oss, dog uten synd. La oss derfor trede frem med frimodighet for nådens trone, forat vi kan få miskunn og finne nåde til hjelp i rette tid.» Hebr. 4, 15 og 16.

Vi vet at Gud kjenner alle ting, og at han derfor fra sin høye himmel kan ha medynk med oss. Men det er jo tydelig at det ikke er dette som det er tale om her. Nei, her er det — som vi ser — tale om medynk i en ganske annen betydning, nemlig i den for oss så avgjørende betydning at Guds Sønn selv var ikledd dette vårt kjød, og således ble prøvd i alt i likhet med oss, uten i denne ene ting: å synde.

Hvorfor kan vi, som er slike elendige og svake kryp, driste oss til å be om noe så stort som å seire over synden, slik som Jesus gjorde det? Hvorledes kan vi finne på å tenke oss muligheten av noe så stort? Er det ikke meningsløst? Jo, det ville det være — absolutt — hvis ikke Kristus i sitt kjøds dager hadde samme kjød som oss, og derfor ble fristet som oss.

Men just derfor, sier Hebreerbrevet, er det vi kan få frimodighet til å trede frem for nådens trone og begjære noe så stort, fordi vi har en slik yppersteprest som, da han var her i verden, var iført kjød og blod i like måte som oss, og som derfor ble prøvd i alt i likhet med oss, men som allikevel ikke syndet.

Nåde til hjelp i rette tid, det er først og fremst å få nåde og kraft på forhånd, så man ikke faller i fristelsen når den kommer. Å finne den nåde efter at man har falt, at man får tilgivelse for dette, det er en nåde som man trenger når man har forsømt å få den første og største nåde, nåde til å seire.

Dette «derfor» i Hebr. 4, 16 er et nøkkel-ord. Det gir full mening i å tro på full seier! Lovet være Gud! Ellers ville det ha vært fullstendig meningsløst! Men nu kan vi, vel begrunnet, få frimodighet til for nådens trone å begjære å få samme kraft til å overvinne samme vanskelighet. Ære være Gud!

Nøkkel-ordet låser opp dørene inn til alle visdommens og kunnskapens skatter, som er skjult (hemmelig) tilstede i Kristus. Kol. 2, 3. Ja, dette nøkkel-ord fører inn til et seirende og triumferende liv i Kristus Jesus.