«Som et rotskudd av tørr jord.»

«Han skjøt opp som en kvist for hans åsyn og som et rotskudd av tørr jord . . .» Es. 53, 2.

Efter ånden kom han jo ingenlunde av tørr jord. Rom. 1, 4. Altså måtte det være efter kjødet han kom av tørr jord. Rom. 1, 3. Hvis han hadde hatt et eller annet slags hellig kjød, ville det ha vært meget upassende, ja helt ut formastelig, å betegne dette som tørr jord.

Men just fordi han i like måte som oss fikk del i samme kjød, Hebr. 2, 14, det kjød som loven stod maktesløs overfor, Rom. 8, 3, så passet det utmerket å profetere som Esaias gjorde: «Som et rotskudd av tørr jord.»

Intet menneske hadde i dette kjød formådd å «bære frukt», d.v.s. fullt ut å gjennomføre Guds vilje. Men selveste Guds Sønn skulle en dag åpenbares i dette kjød — i denne tørre jord — og for ham skulle det lykkes! Dette rotskudd fra menneskeslektens stamme skulle bære frukt! Ære være hans hellige navn!