«Kjødet er skrøpelig.»

«Våk og bed forat I ikke skal komme i fristelse! Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig.» Matt. 26, 41.

Hvorfor sa ikke Jesus: «Men eders kjød er skrøpelig.» Så hadde han jo derved tilkjennegitt at det ikke var således med hans kjød? Og hvorfor våket han selv og kjempet og bad så iherdig? Fordi han selv hadde påtatt seg samme kjød, samme egenvilje; han hadde «i like måte» fått del «deri». Ellers kunne han jo ha tatt det med knusende ro og sovet trygt som de andre, ja ha tatt det som ingenting.

Men han har på det aller tydeligste vist oss at han selv trengte til å våke og be! Ja tre ganger var han borte og bad de samme ord, og vant så seier. —

Man må søke mange kunster for å komme utenom dette. Og Gud må i så tilfelle ikke ha tillatt en å få sine øyne opp for hvilket stor-verk Kristus gjorde i sitt kjøds dager. —