Hvis det dør.

«Sannelig, sannelig sier jeg eder: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene korn; men hvis det dør, bærer det megen frukt. Den som elsker sitt liv, mister det, og den som hater sitt liv i denne verden, skal bevare det til evig liv». Joh. 12, 24 og 25.

Hvis det dør, ja! Det er just det som er det store spørsmål. Å, hvor menneskene holder på sitt eget, forsvarer seg selv, bjerger sitt liv og fiffer på det! Til evig tap! Omtrent alle mennesker tenker at det er om å gjøre å forsvare og passe på sitt eget så godt som mulig, og bruker derfor sine evner og krefter og all sin kunnskap i dette øyemed. De tror det er om å gjøre å komme så høyt opp som bare mulig i denne verden, og har ikke engang anelse om at det er akkurat det motsatte som lønner seg.

Versene foran de ovenfor anførte vers, viser foranledningen til at han talte således. Dette var svaret på at Jesus fikk beskjed om at det var noen som gjerne ville se ham. Jesus forsto så godt at deres tanker var forkjært innstillet. De tenkte de skulle få noe ekstra stort, briljerende og kneisende, av samme sort som de størrelser som de før hadde sett, bare enda større!!!

Men hva var Jesus? Han var Mesteren i å gå den andre veien, i å gå ned! Han var ydmyk og saktmodig av hjertet, og hadde et utseende som ingen hadde lyst til; og nå var han snart ved veiens ende, naglet til et kors utenfor byen, på Hodeskallestedet, med en forbryter på hver side, forkastet og forlatt av mennesker, og tilsist endog forlatt av Gud selv!

Dersom du, kjære leser, vil oppgi alt ditt eget, i alle retninger, og som et hvetekorn — mens du lever — legges i jorden og dø, da skal du ikke ha levd forgjeves i denne verden, da skal du bære megen frukt, av samme slags som den som Jesus har båret.

Hvilke enorme frukter hans liv (hans død) har båret! —