Vandre som korsets fiende.

«Akt på dem som vandrer således som I har oss til forbillede! For mange vandrer, som jeg ofte har sagt eder og nå endog med tårer sier er fiender av Kristi kors, hvis ende er fortapelse, hvis gud er buken, og som setter sin ære i sin skam, de som attrår de jordiske ting». Fil. 3, 17—19.

Her tales jo om eksempler verd etterfølgelse for menigheten, så her tales selvfølgelig om troende. Paulus hadde ofte talt til dem om denne sørgelige kjensgjerning at mange av de troende vandret som fiender av Kristi kors. Det er likedan eller enda verre idag. Ikke er det den sannhet at Kristus ble korsfestet som man er fiende av; men man er fiende av Kristi kors fordi dets gjerning er å korsfeste kjødet med dets lyster og begjæringer. Dette går blant annet ut over — som nevnt — lysten til allslags lekker mat og drikke for buken, og i det hele tatt lysten til jordiske ting.

Når man gjerne vil leve seg selv, da blir man ganske naturlig fiende av det kors hvis misjon det er å korsfeste ens selvliv. Skriften formaner til nøysomhet, og sier at vellevnet og storaktighet i levnet ikke er av Gud, og at vi — om vi elsker verden eller de ting som er i verden — ikke har kjærligheten til Gud i oss. 1. Joh. 2, 15—17.

All denne lyst til det jordiske skal dødes på korset. Hvis man da ikke vil gi slipp på dette, men tvert imot vil pleie buken etter alle kunstens regler, så man er henfallen til lekker mat, og man trakter etter alt stort og fint og prektig i denne verden, etter alt som tar seg godt ut, da er man selvskreven som fiende av Kristi kors; for det er jo dødsdommen over alt sådant.

Eller vi kan ta et helt annet eksempel. Om man f. eks. hersker over en forsamling, og ønsker å fortsette med det, da er man selvfølgelig en fiende av ordet om ikke å herske, av ordet om at den som vil være størst, han skal være alles tjener og træl, av det kors som skal drepe herskesyken.

Man ser lekker mat, storaktighet i levnet og det å herske, som noe stort. Det er feilen. Måtte mange i disse dager få sine øyne opplatt for hvor ynkelig smått dette er, samt for at gudsfrykt med nøysomhet, derimot er en stor vinning! 1. Tim. 6, 6—11.