Betrodde medarbeidere

«For jeg vil at dere skal vite hvor stor strid jeg har for dere og for dem i Laodikea og alle de andre som ikke selv har sett mitt ansikt, at deres hjerter må bli trøstet, så de kan knyttes sammen i kjærlighet, og nå fram til hele rikdommen av den fullvisse innsikt, til kunnskap om Guds hemmelighet, som er Kristus. I ham er alle visdommens og kunnskapens skatter skjult til stede.» Kol.2:1-3.

Hvor mye av dette har Gud fått åpenbart for meg? Det er umulig for troløse mennesker å komme til tro på at de kan nå fram til en slik herlighet. Det fordrer full og hel troskap mot Gud så langt lyset skinner. Jesus kunne akte Paulus tro i det han satte ham til tjenesten. Han ble en betrodd medarbeider, en husholder som forsto å gi menigheten føde og hjelp til vekst og samfunn. Fra Guds akerland vil Gud også i våre dager oppreise sine medarbeidere. 1.Kor.3:9-10.

Gud setter prøve på sine tjenere – ofte i forbindelse med ære og makt. Består man disse prøver, kan Gud betro mennesker uhyre viktige ting. Man blir en Guds fullmektig – en som forstår Guds vilje og handler ut fra Herrens råd. Slike trofaste mennesker har makt i sin ånd til å binde og til å løse mennesker. De har en usynlig åndelig makt, en makt som ikke kjødelige personer kan ha. Det ville i så fall blitt uhyggelig. Bare Guds medarbeidere kan bygge menigheten, det kan ikke akerlandet. Derfor bør enhver som vil vokse i Gud nøye innordne seg under det Guds betrodde medarbeidere sier. De kjenner Guds hjerte og lærer oss Gud å kjenne. Det er veldig stor forskjell på betrodde medarbeidere og andre tjenere. Enhver av oss er til enhver tid et akerland for Guds ord og for hans medarbeidere.

«Om dette har vi mye å si som også er vanskelig å utlegge, fordi dere er blitt trege til å høre. For skjønt dere etter tiden burde være lærere, trenger dere igjen at noen lærer dere de første grunnleggende ting i Guds ord. Dere er blitt slike som trenger til melk, ikke fast føde.» Heb.5:11-12.

De fleste er trege til å høre Guds tale, også blant oss. At man er blitt treg til å høre, kommer av at man har vært treg til å gjøre det man har hørt før. Mange som burde være lærere, er fortsatt småbarn i Kristus. De har ikke oppøvde sanser og er ikke blitt kyndige i bruken av rettferds ord. Derfor har de også vansker med å skille mellom rett og galt. Alle vennene må lære å lytte til hva Gud taler i deres hjerter. Når den enkelte er lydig mot Åndens tale, vil sansene oppøves og man slipper å spørre andre så ofte til råds.

Det er helt avgjørende for menigheten at det vokser fram prester etter Melkisedeks vis. Slike kjemper ikke for sin egen ære, og derfor får de også makt i Guds menighet. I den gamle pakt gikk kongen til presten for å søke råd i vanskelige forhold, men i den nye pakt skal kongen og presten forenes i samme person. Kjødets og tankenes vilje må ofres for at en skal få makt i sin ånd til å forkynne Guds underfulle lys. Kjærligheten til Jesu liv og person må virke slik i oss at vi stadig overgis til døden. Det er helt nødvendig for at hans liv, og ikke vår person, skal åpenbares i vårt legeme når vi kommer i ulike livsforhold.

Paulus kjente hele loven og straffeutmålingen for enhver forseelse. Men dersom man skal nå fram til manns modenhet og komme en person til hjelp, må man inn i hjertet og få forståelse av hvorfor vedkommende reagerer som han gjør. Ånden når inn til det innerste hos mennesket – det skjulte. Derfor er det så viktig å høre og lyde Ånden. Skjønner man ikke nyansene, tar man som oftest helt feil. Man kan ikke nå fram ved kunnskap og god hukommelse – man må høre Åndens tale. Våre ører åpnes ved tukten. Guds tukt virker ofte i retning av og viser oss at vi har vært for slappe i vår ånd.

«Så la da oss» er en gjennomgående formaning i Hebreerbrevet. Vi må ikke komme bort fra det vi hørte fra begynnelsen – det som apostlene tok og følte på om livets ord. Frelsen er så stor at han som sitter ved Majestetens høyre hånd i himmelen vil ha oss som medbrødre og arvinger sammen med ham!

En Herrens tjener kan ikke være redd for sitt navn og rykte og ta menneskelige hensyn for å være populær. Da tapes kraften, og enhver Herrens tjener trenger å være fylt med krafts Ånd. I krig må enkelte festninger tas med storm. Det trengs stor kraft for å drive fienden tilbake. Slik også i det åndelige. Mennesker som er blitt oppblåst og store i seg selv, kan trenge en åndelig «hardhendt behandling». Slike kan ikke vinnes ved «ydmykhet». Her må en stå fast og ikke vike unna før kraften går ut av den som har gjort urett. Må vi bli mer i stand til å snøfte hvilken ånd menneskene er i. Jesus arbeidet ikke med fornærmede mennesker. Det å ville arbeide for at fornærmede mennesker skal trives i menigheten, er galskap i åndelig forstand. Et dårlig menneske skal mettes av sitt frafall, og en god mann holder seg borte fra slike. Ord.14:14. Noen har kanskje ikke blitt det de hadde trodd de skulle bli i menigheten, og som oftest er de da både furtne og halvfornærmet. Slike må tuktes av livets forhold, ydmyke seg og komme inn i takknemlighet og godhet. Først da kan de komme til vekst og utvikling i Gud.