Tjeneste for Gud eller for folket

Også i den gamle pakt er det kraftige eksempler på at Gud følger veldig nøye med på hvorledes enhver tar det i sitt hjerte, om man er ren fra det å stå for menneskers åsyn, ren fra å søke egen ære og ren fra selvopphøyede tanker.

«Så sier Herren Herren: Ingen fremmed med uomskåret hjerte og uomskåret kjød skal komme inn i min helligdom, ingen av alle de fremmede som bor blant Israels barn. Ja, også de levitter som gikk bort fra meg da Israel fór vill og forvillet seg bort fra meg etter sine motbydelige avguder, de skal bære sin misgjerning. De skal være tjenere i min helligdom, oppsynsmenn ved husets porter og tjenere i huset. De skal slakte brennofferet og slaktofferet for folket, og de skal stå for deres ansikt og tjene dem. Fordi de tjente dem for deres motbydelige avguders åsyn og var en fristelse til synd for Israels hus, derfor har jeg løftet min hånd i mot dem, sier Herren Herren, og de skal bære sin misgjerning. De skal ikke nærme seg til meg for å tjene meg som prester, eller for å nærme seg til noen av mine hellige ting – de høyhellige. Men de skal bære skammen for de avskyeligheter som de har gjort seg skyldige i. Jeg vil sette dem til å ta vare på det som er å ivareta i huset, med alt arbeidet der og alt som der skal gjøres. Men de levittiske prestene, Sadoks sønner, som tok vare på det som var å ivareta i min helligdom, da Israels barn forvillet seg bort fra meg, de skal tre nær til meg for å tjene meg, og de skal stå for mitt åsyn og bære fram for meg fett og blod, sier Herren Herren. De skal gå inn i min helligdom, og de skal tre nær til mitt bord for å tjene meg, og de skal ta vare på det jeg vil ha ivaretatt.» Esek.44:9-16. Måtte enhver av oss utvise en slik troskap at vi kan aktes verdige til å tjene for Guds åsyn. Det er utroskap og urenhet som gjør at man blir stående for folkets åsyn og tjener dem. Det er ingen ringe straff å bli stående igjen her, skriver Johan O. Smith i et av sine brev. Må det vekke våre hjerter til nidkjærhet og troskap slik at vi kan være nyttige redskaper i Guds hånd, rede til all god gjerning, et rettferdighetens våpen framstilt til tjeneste for Gud.

All vår tjeneste må skje i velsignelse, og enhver Herrens tjener må være salvet til sin gjerning. «Se, hvor godt og hvor liflig det er at brødre også bor sammen! Det er som den gode olje på hodet, som flyter ned på skjegget, Arons skjegg – den flyter ned på sømmen av hans kjortel. Det er som Hermon-dugg, som flyter ned på Sions berg. For der har Herren satt velsignelsen, liv til evig tid.» Salme 133.

Salvelsen ligger i vår ånd. Jo mer man står i fornedrelsen, desto rikeligere kommer salvelsen fram fra ens liv, og desto større hjelp og velsignelse kan man være til for menneskene. Når man er salvet av Gud, vil det en sier og gjør skje i Den Hellige Ånd, og Kristi dyder kommer rikelig fram ved hele ens ferd. Slike tjenere er uhyre verdifulle.

«Så førte Moses fram Aron og hans sønner og vasket dem med vann. Han gav Aron underkjortelen på og spente beltet om ham. Så kledde han ham i overkjortelen, gav ham livkjortelen på og bandt livkjortelens belte om ham, og med det snørte han livkjortelen sammen. Så satte han brystduken på ham, og i brystduken la han urim og tummim. Han satte luen på hans hode, og på dens forside satte han gullplaten, det hellige hodesmykke, slik som Herren hadde befalt Moses. Og Moses tok salvingsoljen og salvet tabernaklet og alt som var i det, og helliget det. Han stenket av oljen sju ganger på alteret og salvet alteret og alt som hørte til det, og vaskekaret med sitt fotstykke. Slik helliget han dem. Og han helte av salvingsoljen på Arons hode og salvet ham og helliget ham.» 3.Mos.8:6-12.

Det er ytterst sjelden at slike prøvede mennesker som er blitt Guds betrodde medarbeidere faller ifra. Om det skulle skje, vil Gud straks sette en profet over dem og forkynne dem Guds vilje og Guds dom hvis de ikke omvender seg. Gud er barmhjertig og arbeider for at vår nakenhets skam ikke skal bli åpenbar. Alle de menighetstjenerne i Lilleasia som Jesus refset fikk tid til å omvende seg. Guds barmhjertighet strakk seg såre langt, og hans miskunnhet er ny hver morgen. Miskunnheten tar likevel ikke bort alvoret ved synden. Her må det brenne en Herrens lue i vårt indre, slik at ingen synd skjules i mørket. Først da kan vi bli salvet av Gud til vår gjerning. Jesus var også salvet med Herrens Ånd i sin gjerning. Derfor sier han: «Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne evangeliet for fattige. Han har sendt meg for å forkynne for fanger at de skal få frihet og for blinde at de skal få syn, for å sette undertrykte fri, for å forkynne et nådens år fra Herren.» Luk.4:18-19.