Den tredje dag – det tredje årtusen

Tidlig om morgenen den tredje dag sendte Gud en engel fra himmelen. Han trådte til, veltet steinen fra og satte seg på den. Matt.28:2.

Da ble også syndeskylden veltet bort fra alle som vender seg fra mørke til lys – fra Satans makt til Gud. På denne dag ble det evige lys tent i hjertene. Der på oppstandelsens morgen, den tredje dag, var natten forbi – håpløshetens natt! Døden var tilintetgjort, og liv og uforgjengelighet kom fram for lyset ved evangeliet. Han døde for våre synder etter skriftene, og han oppstod den tredje dag etter skriftene. 1.Kor.15:3-5.

Nå hadde det skjedd som Gud hadde talt om så mange ganger og på så mange måter til fedrene ved profetene. «At Messias skulle lide, og at han som den første av de dødes oppstandelse skulle forkynne lys for folket og for hedningene.» Ap.gj.26:23. Det var umulig å gjennomføre denne frelse for oss uten at Jesus måtte lide. Dette kunne jo ikke skje i himmelen. Der var han den enbårne, men han ønsket ikke at det skulle være slik. Skulle han kunne dele denne herligheten med oss, så måtte han fødes inn i menneskeslekten der han fikk del i blod og kjød på samme måte som barna, for at han ved døden kunne gjøre til intet den som hadde dødens velde – det er djevelen. For derved at han selv har lidt og har vært fristet, kan han komme dem til hjelp som blir fristet. Heb.2:18.

Den tredje dag stod Jesus opp, og graven var åpnet. Nå stod han uskadd og seirende på oppstandelsens grunn etter at han en kort tid hadde vært gjennom jordelivets mange prøvelser og fristelser. Nå var han ikke lenger den enbårne, men den førstefødte av mange brødre! Ved livets Ånds lover hadde han løst syndens og dødens lenker. Han hadde gått inn i den sterkes hus og tilintetgjort den sterkes makt over menneskene. Nå var det Jesus Kristus som hadde nøklene til døden og dødsriket og derved kunne løse de lenkene som bandt menneskene til synd og død.

Nå var morgenen på den første av disse siste dager kommet, da Herren selv skulle åpenbare seg for oss og tale fra himmelen. Heb.1:1. Dette som åndenes verden lengter etter å skue inn i, og er så interessert i – denne frelse som profetene ransaket og gransket og spådde om – det er den nåde som vi skulle få. 1.Pet.1:10-12.

Den første morgen – den tredje dag – brakte også med seg en ny tid, da Ånden ble sendt fra himmelen – evangeliet om den salige Guds herlighet – dette som englene også attrår å skue inn i – dette veldige frelsesverk som vi får del i som har et himmelsk kall. Denne tid brakte også med seg en ny pakt som Jesus er borgsmann for. Derfor vet vi også at det kommer til å lykkes når vi av hele vårt hjerte følger ham på den nye og levende vei.

Selv om Peter sier at i Herrens øyne er én dag som tusen år og tusen år som én dag så hadde vel ikke disiplene tenkt at det skulle gå så lang tid da Jesus førte dem ut mot Betania, velsignet dem, skiltes fra dem og ble opptatt til himmelen. Nå var frelsesverket fullført, og han hadde fått brødre, noe Jesus var veldig begeistret for. Dette broderskapet var også det første lys han forkynte etter at han hadde stått opp: «Men gå til mine brødre og si til dem: Jeg farer opp til min Far og deres Far, min Gud og deres Gud.» Joh.20:17. Ser vi dette like stort som Jesus, blir vår gjenkjærlighet til ham brennende, og vi akter alt for skarn og tap slik at vi kan vinne Kristus.

Nå står vi ved avslutningen av denne tidshusholdningen og vi er gått inn i et nytt millennium, som er det tredje årtusen etter Kristus. Som den tredje dag brakte en ny tid og en ny husholdning, vil også det tredje årtusen bringe oss inn i en ny tid. Det er den tiden som vi venter Jesu gjenkomst og et fredsrike der Den Hellige Ånd vil være tidsånden på jorden. Det er klart at det i en slik tid også vil melde seg et spørsmål i de troendes hjerter: – Hvem blir med og hvem blir tilbake ved opprykkelsen? Det er mye uklar tale om dette viktige område fra vår tids forkynnere. Mangel på klarhet i dette spørsmålet kommer av lunkenhet i kjærligheten til Kristus. Det er helt i motsetning til apostlenes brennende, varme og rene hjerteforholdet til Kristus. Derfor var også apostlenes forkynnelse krystallklar, slik Paulus skriver: «De som hører Kristus Jesus til, har korsfestet kjødet med dets lidenskaper og lyster.» Gal.5:24.

Apostlene var utsendt av Mesteren, ikke bare for å døpe, men også for å lære menneskene å holde alt det han hadde befalt dem. De hadde Jesu klare ord å holde seg til: «Om noen kommer til meg, og ikke hater sin far og mor og hustru og sine barn og brødre og søstre, ja, også sitt eget liv, da kan han ikke være min disippel. Slik kan ingen av dere være min disippel uten at han oppgir alt han eier.» Luk.14:26 og 33.

Når vi leser hva apostlene forkynner, er det entydig og helt på linje med den Mester de elsket helt inn til døden. Derfor er deres forkynnelse full av formaning til gudsfrykt. De hadde dette faste og urokkelige Åndens vitnesbyrd i sitt hjerte. All deres tjeneste utgikk fra et rent og hellig hjerte. I denne indre renhet åpenbarte Herren seg klart for dem. Det ble et skarpt skille mellom lys og mørke slik at alle som hørte deres forkynnelse kom på valg og kunne gjøre seg rede. Vi som nå står i denne strid kan enda høre de profetiske ord som roper til oss. For eksempel skriver Johannes: «Elsk ikke verden, heller ikke de ting som er i verden! Om noen elsker verden, da er ikke kjærligheten til Faderen i ham. Den som gjør synd, er av djevelen. For djevelen synder fra begynnelsen. Til dette ble Guds Sønn åpenbart, for at han skulle gjøre ende på djevelens gjerninger. Den som sier at han blir i ham, han er også skyldig til å vandre slik som han vandret.» 1.Joh.2:6 og 15 og kap. 3:8.

Jakob formaner: «Den som mener at han dyrker Gud, og ikke holder sin tunge i tømme, men bedrar sitt eget hjerte, hans gudsdyrkelse er forgjeves.» Jak.1:26.

Paulus skriver: «Eller vet dere ikke at de som gjør urett, ikke skal arve Guds rike? Far ikke vill! Verken horkarer eller avgudsdyrkere eller ekteskapsbrytere eller de som lar seg bruke til unaturlig utukt, eller menn som øver utukt med menn, eller tyver eller pengegriske eller drankere eller baktalere eller røvere skal arve Guds rike.» 1.Kor.6:9-10.

Peter er i samme ånd når han formaner: «For til dette ble dere kalt, fordi også Kristus led for dere, og etterlot dere et eksempel, for at dere skal følge i hans fotspor, han som ikke gjorde synd, og det ble ikke funnet svik i hans munn, han som ikke skjelte igjen når han ble utskjelt og ikke truet når han led, men overlot det til ham som dømmer rettferdig, han som bar våre synder på sitt legeme opp på treet, for at vi skal dø bort fra syndene og leve for rettferdigheten. Ved hans sår er dere blitt legt.» 1.Pet.2:21-24.

Det er klart at de som har korsfestet kjødet med dets lyster og begjæringer hører ham til. De derimot som vandrer slik at de er fiender av Kristi kors, lever etter kjødet og attrår de jordiske ting. Slike lever i mørket og hører ikke ham til. Det er bare dagens barn – lysets barn – Jesus kommer for å hente. Da kan vi spørre: «Hva blir da enden for de som ikke ville tro Guds evangelium?» Alle disse går inn i den store trengsel. Det er Guds vredesvin over dem som ikke har latt seg tukte av nåden, i motsetning til den ild som kommer over oss til prøvelse – Guds tukt ved nåden over de ekte sønner. Åp.14:9-13. Tit.2:11-12. Heb.12:5-8 og 11.

Det blir en forferdelig tid når menneskene får kjenne Guds vrede ublandet. Derfor må vi prøve det vi gjør nå under nådetiden – gi akt på oss selv og på læren – om det er ærgjerrigheten som driver oss eller om det er kjærlighet til menneskene. 2.Kor.5:11. Slike tjenere kan Gud salve med sin Ånd. De dømmer seg selv og kommer inn i en god utvikling ved nåden. Slike skal ikke fordømmes sammen med verden. «For Gud bestemte oss ikke til vrede, men til å vinne frelse ved vår Herre Jesus Kristus.» 1.Tess.5:9. Vi ser jo i dag at det arbeides for å skape én verden. Da blir det fred og ingen fare. Men da står det: Det skal komme en brå undergang og menneskene skal ingenlunde kunne unnfly. V.1-3.

Som fuglen haster til snaren og vet ikke at det gjelder dens liv (Ord.7:23), slik haster menneskene i mot en fred uten Gud fordi de lengter etter dette: Fred, fred og ingen fare! Men da kommer det altså ifølge Skriftens ord en brå undergang over dem, likesom fuglen ikke forstår at den er fanget før den forsøker å unnfly.

I den tiden vi nå går inn i, er det viktig at vi ikke lar oss skremme, som om det er Herrens dag som står for døren. Det er jo den dagen da Jesus kommer og skal fortære den lovløse. Hadde det vært den dagen som står for døren, da hadde det allerede vært for sent å komme med i opprykkelsen, og det ville jo vært skremmende. Men nå lever vi i den tiden da vi kan løfte våre hoder og se oppad og forvente sommeren. Dersom vi lever i Ånden, har vi korsfestet kjødet med dets lyster og begjæringer – vi er Guds barn og drives av Guds Ånd. Alle slike tilhører Guds rike og har arverett sammen med Kristus Jesus, vår første bror.

Jesus er hovedhjørnestenen i Guds tempel av levende steiner. Vi lever enda i nådens tid og har mulighet til å bli tilhugget og bearbeidet til å passe inn i Guds bygning, men når tempelet skal føyes sammen, vil vi ikke høre lyd av hammerslag, slik det også var da Salomo bygde tempelet. «For Herren selv skal komme ned fra himmelen med et bydende rop, med overengels røst og med Guds basun, og de døde i Kristus skal først oppstå.» 1.Tess.4:16. Dette blir den herligste samling som noen gang finner sted. Dette er førstegrøden av Guds skaperverk. Vår herlige trøst er at vi som nå lever kan være med i dette evige skaperverk i vår tid. V.17-18.

Hver eneste en av disse levende steiner har aktet verden som skarn for å få en plass i dette tempel – Guds evige byggverk. Når Herren kommer med overengels røst og gravene åpnes, slik at de hellige gjennom to tusen år står opp fra de døde og møter de levende i Kristus, da legges toppsteinen i dette veldige Guds tempel på plass og byggverket er fullført. Da er også nådetiden på jorden over, og de som blir tilbake går inn i den store trengsel. Disse har ikke forstått å bruke sin dyrebare nådetid til frelse. Må dette mane oss til alvor slik at vi kan være i den flokk – den menneskesky – som rykkes opp for å være med Herren. Slik som det var på Jesu tid, er det heller ikke i vår tid mange som tror disse herlige løfter. Denne troens tale volder de fleste anstøt, men Jesus sa til sine disipler: «Hva så når dere får se Menneskesønnen stige opp dit hvor han var før?» Joh.6:62. Det opplevde disiplene å få se. Derfor taler og skriver de også med stort alvor og mange formaninger for å påskynde oss til troskap slik at vi også kan oppleve dette. Derfor må vi også leve gudfryktig i den tiden vi nå går inn i.

Når Jesus kommer igjen – på samme måten som disiplene så ham fare opp – går vi inn i en ny tid. Da feirer vi bryllup mens trengselen går over jorden, og vi skal få være sammen med Jesus når han kommer tilbake for å innstifte Fredsriket. Den Ånd som har vært virksom i Menigheten, Kristi legeme, siden den første morgen og fram til i dag, vil da strømme som sollys ut over jorden og det blir en så velsignet tid for menneskene som det aldri før har vært. I vers 63 sier Jesus: «De ord som jeg har talt til eder er ånd og er liv.» Når vi nå går inn i det tredje årtusen, må vi våke slik at det er Jesu ord som taler til oss og ved oss. Bare hans ord er ånd og liv. Det har vel aldri tidligere vært så mange ord til menneskene gjennom aviser, radio, fjernsyn og ikke minst alle slags kanaler via satellitt. Dette er ord som hører vinden til, da de ikke er talt ut fra Guds evige «bliv» – han som talte og det stod der. Vi erfarer at både hav og brenninger bruser. Det er åndsmakter som pisker opp menneskehavet så det koker. Det skjer tegn i både sol og måne, og himmelens krefter rokkes. «Men når dette begynner å skje, da rett dere opp og løft hodet! For deres forløsning stunder til.» Luk.21:28.

Vi som har en levende tro på Jesu ord behøver ikke å frykte. «Frykt ikke, du lille hjord! For det har behaget deres Far å gi dere riket.» Luk.12:32. Hvilket rike er det? Jo, da blir vi for evig overgitt det riket som nå er inneni oss. «Heller ikke skal de si: Se her eller der er det. For se, Guds rike er inne i dere.» Luk.17:21. Det er det rike som ikke består i mat eller drikke – i lov eller bokstav, men som består i rettferdighet, fred og glede i Den Hellige Ånd. Alle som heri tjener Kristus blir velbehagelige for Gud og tekkelige for mennesker. Rom.14:17-18. Slike tjener for en ny pakt – en evig tidshusholdning!

«Vet dere ikke at dere er Guds tempel, og at Guds Ånd bor i dere?» 1.Kor.3:16. Alle som vet det og lar seg lede av Guds Ånd har korsfestet kjødet med dets lyster og begjæringer. Alle disse vet at de tilhører Kristus og at Kristus hører Gud til. V.23.

La oss nå, idet vi går inn i det tredje årtusen – inn i et nytt millennium – våke hver tid og stund og be, slik at vi kan være i stand til å unnfly alt dette som skal komme, og til å bli stående for Menneskesønnen! Luk.21:36.

Dette er vårt herlige kall for vår egen personlige del og vårt herlige budskap – Guds evangelium – som på alle måter og med alle virkemidler skal forkynnes til alle folkeslag også i det neste årtusen! Da har Mesteren selv – vår første bror – lovet å være med oss alle dager inntil verdens ende!