Avslutning

«Bare idelig tomhet! Alt er tomhet». Pred. 1, 2. «Det er ikke noen vinning å nå under solen». Pred. 2, 11. Dette gjelder alt det jordiske.

Det er hverken noe å vinne, eller noe å tape. Det er ikke verd å snu seg rundt for noe av alt det menneskene jager etter, krangler om, og slåss for!

Nettopp derfor bortfaller i og ved det all grunn til synd, all grunn til uro, all grunn til manglende hvile.

Når hverken verdens goder eller onder formår å bevege deg ut av likevekt lenger — da er du kommet i den rette hvilestilling i Gud.

Vi går inn til denne himmelske evighets-hvile — denne sabbatshvile — vi som er kommet til troen. Den blir større og større! — — —

Vi får hvile i vårt indre midt i spetaklet her i verden. Og vi kan hvile både fra våre egne gjerninger og fra andres gjerninger. Hebr. 4, 10.

Hele Guds arbeide med oss går nettopp ut på å føre oss til hvile i seg selv. Det er en god hjelp for oss, at vi er oss bevisst hva det går ut på.

«La oss derfor gjøre oss umak for å komme inn til den hvile». Hebr. 4, 11.