Kristi Ånd - Antikrists ånd

Antikrist er motsetningen av Kristus. Vi leser i Fil. 2,5-8: «La dette sinn være i eder, som og var i Kristus Jesus, han som, da han var i Guds skikkelse, ikke aktet det for et rov å være Gud lik, men av seg selv gav avkall på det og tok en tjeners skikkelse på seg, idet han kom i menneskers lignelse, og da han i sin ferd var funnet som et menneske, fornedret han seg selv, så han ble lydig inntil døden, ja korsets død.»

Om Antikrist leser vi: «- - - og syndens menneske åpenbares, fortapelsens sønn, han som står imot og opphøyer seg over alt som kalles gud eller helligdom, så han setter seg i Guds tempel og gir seg selv ut for å være Gud.» 2. Tess. 2,3-4.

Ja, det var motsetninger. Det står om Jesus at når djevelen kom for å friste ham, så fristet han ham til å gjøre tegn og under. Djevelen fristet ham med at han kunne vinne hele verden. Jesus hadde jo gaver og muligheter til det dersom han hadde tilbedt Satan, men da var jo han blitt Antikrist. Matt. 4,1-11. Da var han heller ikke blitt forfulgt.

Når vi før har lest om Jesus som gav oss evangeliet, da er nettopp det fremhevet at han etter kjødet kom av Davids ætt. Det var ikke noe ekstra ved ham. Det var ingen ting å beundre ved ham. Derfor så de ikke noe annet i ham enn tømmermannens sønn.

Denne ånd som ville opp, hadde Jesus et veldig arbeid for å få ut av sine disipler. De forstod ikke Jesus som fornedret seg. Matt. 20,21-28. Men da Jesus stod opp fra de døde, klarnet dette for dem. På pinsedagen ble de fylt med Kristi Ånd, og da kunne de forkynne evangeliet. Ap. gj. 13,37-39. Da var det en med Davids kjød som hadde dødet synden i kjødet, det som loven ikke kunne. Han så ikke tilintetgjørelse. Han stod opp fra de døde.

Nå kunne de forkynne syndenes forlatelse ved ham, det som de under loven fikk ved dyreofringer. De kunne også forkynne evangeliet: «- - - fra alt det som I ikke kunne rettferdiggjøres fra ved Mose lov, rettferdiggjøres i ham enhver som tror.» V. 39.

Dette var en veldig seier og et befriende budskap til menneskene. Nå kunne de som trodde, bli frelst fra døden og fra ham som hadde dødens velde. Hebr. 2,14-18. Dette kunne ikke Antikrist tåle. Nå gjaldt det for ham å bortforklare evangeliet, slik at menneskene ikke kunne komme til denne frelse. Han kunne ikke bortforklare Jesu storhet eller fornekte at han oppstod fra de døde, men han kunne bortforklare hans fornedrelse. Han kunne bortforklare at han hadde Davids kjød, der synden måtte dødes. Han ville ikke bare gjøre ham stor ved oppstandelsen fra de døde, men også gjøre ham stor i hans kjøds dager, at han ikke ble fristet som oss. Nei, slik en lav frelser har vi ikke. Nei, han var så opphøyet i sine kjøds dager at han ikke hadde noen føling med slike fristelser som vi har. - Dermed har Antikrist ved sin ånd bortforklart det verk som Gud gjorde i Jesus i hans kjøds dager. Evangeliet blir bortforklart, det som gir oss håp om å bli likedannet med ham og få del i guddommelig natur. Fil. 3,7-11, 2. Pet. 1,3-4. Når nå Antikrists ånd har bortforklart evangeliet, så er det bare syndenes forlatelse igjen, det som de fikk under loven ved dyreofringene. - De som blitt forført av Antikrists ånd, bortforklarer ikke bare at Jesus hadde det samme kjød som David, men de stempler det som den farligste vranglære som finnes. Dermed skremmer de bort de enfoldige. Det er betegnende at det står: «- - - og ved sin søte tale og sine fagre ord dårer de de enfoldiges hjerter.»

Når de taler om Jesus som menneskesønn, konstruerer de et slags kjød som ikke noen mennesker har hatt maken til. Ja, katolikkene fremstiller også jomfru Maria med et slikt hellig kjød, for at hun skulle kunne føde Jesus så hellig. Men da kan spørre: Hvordan var det med mor til jomfru Maria? Ja, virkelig må det være troskyldige hjerter som lar seg dåre av slike søte ord, som de ikke finner noen skriftsteder til støtte for.

Alle disse masser av predikanter har ikke selv fått del i evangeliet, det som ved kunnskapen om Jesus har gitt oss disse største og dyreste løfter om å få del i guddommelig natur. 1. Pet. 1,3-4. Da kan de selvfølgelig heller ikke forkynne evangeliet. Men ikke bare det. De må også bortforklare det for at de selv ikke skal bli åpenbare som forførere.

Johannes sier på sin tid: «Mine barn! det er den siste time, og som I har hørt at Antikristen kommer, så er det og nå kommet mange antikrister, derav skjønner vi at det er den siste time. De er gått ut fra oss, men de var ikke av oss, for hadde de vært av oss, så var de blitt hos oss, men det skulle bli åpenbart at ikke alle er av oss.» 1. Joh. 2,18-19.

Loven sa: «Du skal ikke begjære.» Rom. 7,7. Å befri menneskene fra å begjære, var umulig for loven. Den var maktesløs ved kjødet. Men «det gjorde Gud, idet han sendte sin Sønn i syndig kjøds lignelse og for syndens skyld og fordømte synden i kjødet, for at lovens krav skulle bli oppfylt i oss, vi som ikke vandrer etter kjødet, men etter Ånden.» Her ser vi det skillet Johannes skrev om. Rom. 8,3-6.

«For de som er etter kjødet, attrår det som hører kjødet til, men de som er etter Ånden, attrår det som hører Ånden til.»

Det viser seg at de aller fleste attrår det som hører kjødet til. De vil tilfredsstille begjæret og likevel ha syndenes forlatelse. Det er slike som Paulus ofte talte om, «og nu endog med tårer sier er fiender av Kristi kors, hvis ende er fortapelse, hvis gud er buken, og som setter sin ære i sin skam, de som attrår de jordiske ting.» Fil. 3,16-19.

De attrår det som hører kjødet til, og vil ikke høre at Gud sendte sin Sønn i syndig kjøds lignelse og fordømte synden i kjødet. De vil bare høre at Gud gjorde det loven ikke kunne, ved å sende sin Sønn, som holdt loven i vårt sted. De leser gjerne første delen av Rom. 8,3, men vers 4 vil de ikke høre om, at lovens krav skal oppfylles i oss. Den flokken vil de ikke være iblant.

Slike er det mange av, skriver Paulus. Ja, de har dannet svære kirkesamfunn og massevis av bibelskoler. «For vi er ikke, som de mange, slike at vi forfalsker Guds ord til egen vinning, men som i renhet, ja som av Gud, taler vi for Guds åsyn i Kristus.» 2. Kor. 2,17.

Men de som ble igjen av dem som Johannes hadde samlet, kunne si: «For vårt rike er i himlene, og derfra venter vi og den Herre Jesus Kristus som frelser, han som skal forvandle vårt fornedrelses-legeme, så det blir likt med hans herlighetslegeme, etter den kraft hvormed han og kan underlegge seg alle ting.» Fil. 3,20-21.

Disse leser gjerne også Rom. 8,4. I deres kjød blir det gjort det samme som Gud gjorde i Jesu kjød. De vandrer i Ånden, og har ikke bare den trøst at de får syndenes forlatelse, men også den trøst at «begjæret» blir dødet, det som loven ikke maktet. Rom. 8,12-14. Da blir de også ett kjød med ham. Ef. 5,31-32.

For dem blir det slik at alle ting tjener dem til gode. De blir derved likedannet med hans Sønns bilde, for at han skulle være den førstefødte blant mange brødre. Rom. 8,28-29.

Apostelen Johannes er blitt kalt kjærlighetens apostel fordi han skriver mye om kjærlighet. Jesus kalte ham tordensønn. Mark. 3,17. Begge navnene passer veldig godt på ham. Hans kjærlighet til menneskene gjorde at han advarte mot forførende ånder, og fremstilte dem som Antikristens ånd. Han kunne bedømme dem ved at de ikke bekjente at Jesus er Kristus, kommet i kjød. 1. Joh. 4,1-3.

«For mange forførere er gått ut i verden, som ikke bekjenner at Jesus er Kristus, kommet i kjød, dette er forføreren og Antikristen. Ta eder i vare at I ikke mister det I har vunnet ved eders arbeid, men at I kan få full lønn!» 2. Joh. 7,8.

I Filippenser-brevet formanes vi til å arbeide på vår egen frelse med frykt og beven. Denne formaning kommer umiddelbart etter at Paulus har forklart at Jesus gav avkall på å være Gud lik, at han tok en tjeners skikkelse på seg og fornedret seg selv. Og så tilføyer han: «- - - for Gud er den som virker i eder både å ville og å virke til hans velbehag.» Fil. 2,5-15. Når de da hadde hørt om det sinn som var i Kristus Jesus, og ifølge Guds virkninger arbeidet på sin frelse, da hadde de oppnådd mye av det «å bli likedannet med hans Sønns bilde.» Men hvis de da skulle ta imot Antikrists ånd, som fornekter at Jesus er Kristus kommet i kjød, da ville de miste det håp å bli likedannet med hans bilde, og alt deres arbeid på sin frelse ville bli forgjeves.

Arbeid på eders frelse med frykt og beven! Hvem har hørt en slik formaning? Dette hører du aldri av Antikrists ånd. «Jag etter fred med alle og etter helliggjørelse, for uten helliggjørelse skal ingen se Herren.» Hvem har vel hørt en slik formaning? Hebr. 12,14. Antikrists ånd formaner aldri til slikt. På dette kan vi tydelig skille mellom Antikrists ånd og Kristi Ånd.

Når vi får lys over hva Antikrists ånd arbeider med, og hva den har oppnådd i den religiøse verden, kan en bli forskrekket. Det Gud utrettet ved at han sendte sin Sønn og fordømte synden i kjødet, har Antikrists ånd fornektet og forvrengt, slik at praktisk talt alle religiøse ser det som den verste vranglære i verden. Ap. gj. 28,22. Denne ånd har preket bort hele evangeliet. Derfor vil du knapt noen steder i verden høre noen som legger vekt på den første del av evangeliet: «Om hans Sønn, som etter kjødet er kommet av Davids ætt.»

Slik er det også med nåden. Den blir forfalsket på samme måte. «For loven ble gitt ved Moses, nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus.» Joh. 1,17. Men Antikrists ånd har fremstilt nåden slik at Jesus oppfylte loven i vårt sted, og at hans rettferdighet tilregnes oss. Nå er vi under nåden, og da er det ikke farlig om vi synder. Jo større syndere vi er, desto større blir nåden. - Denne tankegangen var allerede kommet fram på apostlenes tid. Hebr. 2,1-4.

«Hva skal vi da si? skal vi holde ved i synden, for at nåden kan bli dess større? Langt derifra! vi som er avdød fra synden, hvorledes skulle vi ennå leve i den?» Rom. 6,1-2.

«For synden skal ikke herske over eder, I er jo ikke under loven, men under nåden. Hva da? skal vi synde, siden vi ikke er under loven, men under nåden? Langt derifra!» V. 14-15. Her ser vi at apostelen kjemper imot Antikrists ånd, som hadde forført menneskene inn i en falsk trøst av nåden.

«Jeg kunngjør eder, brødre, at det evangelium som er blitt forkynt av meg, ikke er menneskeverk, for heller ikke jeg har mottatt det eller lært det av noe menneske, men ved Jesu Kristi åpenbaring.» Før dette skriver han: «Men selv om vi eller en engel fra himmelen forkynner eder et annet evangelium enn det som vi har forkynt eder, han være forbannet!» Gal. 1,8-12.

Det var jo et bedre håp Jesus var borgsmann for, enn det håp de hadde under loven. Hebr. 7,19-25. Gud sendte ikke sin Sønn for å dekke over synden, men for å frelse oss og utfri oss fra synden.

Vi ser i Judas’ brev hvordan det allerede var lykkes å forfalske nåden. Det var ugudelige mennesker som forvendte Guds nåde til skamløshet. De var så frimodige i sin skamløshet at de uten blygsel holdt gilde med de andre ved deres kjærlighetsmåltider. Det er merkelig at det ikke var noen iblant dem som hadde kraft til å rydde opp i de forholdene.

På en måte har vi det lettere nå enn på apostlenes tid. Da de begynte å forkynne evangeliet, var det bare det ene stedet en kunne gå. Men det varte ikke lenge før det ble mange som forfalsket evangeliet, og da opplevet Johannes at mange gikk vekk. De fikk flere og flere steder å velge mellom. Nå er det utallige steder å gå. Derfor opplever ikke vi at det kommer mange til oss som siden går vekk. Nei, når slike folk kommer på møtene, og de hører om lydighet og om å ta sitt kors opp hver dag for å følge Jesus, da sier de: Nei, her er det bare trelldom, - de skal frelse seg selv. - De tror ikke på Jesu fullbrakte verk, og så går de fort ut igjen. Det er mange religiøse forsamlinger, og det er lett å finne et annet sted hvor de kan like seg.

Derfor kan vi ha ro til å oppbygges på vår høyhellige tro, og be i den Hellige Ånd - «og hold eder således i Guds kjærlighet, mens I venter på vår Herre Jesu Kristi miskunn til evig liv!» Judas 20-21.

«Og som enhver må bekjenne, stor er den gudsfryktens hemmelighet: Han som ble åpenbart i kjød, rettferdiggjort i ånd, sett av engler, forkynt iblant folkeslag, trodd i verden, opptatt i herlighet,» 1. Tim. 3,16.

Ja, Antikrists ånd har maktet å bortforklare Jesu fornedrelse så grundig at det blir vanskelig om du kan finne én som forstår det utenfor menigheten. Når vi tenker på hvor mange lærde personer, professorer, doktorer, bibellærere og berømte talere det finnes, så har vi ikke funnet noen blant dem i vår tid utenfor menigheten som har fått åpenbaring om Jesus åpenbart i kjød og rettferdiggjort i ånd. De er forført av Antikrists ånd og bortforklarer Jesu fornedrelse, enda så klart det står skrevet. F. eks.: Rom. 1,3-4 og 8,3-4. 1. Kor. 12,12-13. 2. Kor. 5,14-15. Fil. 3,10. Hebr. 2,10-11 og 14-18, og 4,14-16 og 5,7-10. 1. Joh. 4,1-3 og 2. Joh. 7-8 og mange flere steder. Om du tar dette fram for disse lærde, som er aktet høyt i menneskers øyne, da bare bortforklarer de det og betrakter det som en forførelse. Slik har det lykkes for Antikrists ånd å bortforklare den frelse Gud har gitt menneskene ved å sende sin Sønn.

Gud måtte bruke en sjømann i vår tid for å åpenbare denne store hemmelighet og denne Antikrists forførelse. Han utvalgte Johan O. Smith, en mann som elsket sannheten og ikke søkte ære. Gud utvalgte en som ikke var noe i menneskers øyne. Det lyset han fikk, var Åndens åpenbaring og ikke en frukt av menneskelige studier. Det passet med Jesu fornedrelse. På den måte går Jesu ord i oppfyllelse: «På den tid tok Jesus til orde og sa: Jeg priser deg, Fader, himmelens og jordens herre, fordi du har skjult dette for de vise og forstandige, og åpenbart det for de umyndige, ja, Fader, fordi således skjedde det som var velbehagelig for deg.» Matt. 11,25-26.

Dog har vi den trøst at det bare er de som ikke elsker sannheten, men har velbehag i urettferdigheten, som skal bli forført. De andre skal få del i helliggjørelse av Ånden og tro på sannheten, som han har kalt oss til ved evangeliet, for at vi skal vinne vår Herre Jesu Kristi herlighet. 2. Tess. 2,13.

«Og hans komme skjer, etter Satans kraftige virksomhet, med all løgnens makt og tegn og under.» 2. Tess. 2,9-12. Vi ser i vår tid hvordan menneskene løper og samler seg for å se og oppleve noe ekstra. Da dreier det seg mest om helbredelse for legemet. Det begynte spesielt etter siste verdenskrig. Da kom predikanter som arrangerte vekkelsesmøter med tegn og under. De samlet tusener som kom for å se og for å bli helbredet, men det ble åpenbart at alt dreide seg om å få det stort og samle penger. - Det er Antikrists ånd. Satan bruker dette for å dra menneskene bort fra helliggjørelse, slik at de ikke kan se Gud. Hebr. 12,14.

«Og derfor sender Gud dem kraftig villfarelse, så de tror løgnen, for at alle de skal bli dømt som ikke har trodd sannheten, men hatt velbehag i urettferdigheten.»

Mange religiøse er konservative. De lar seg ikke drive hit og dit av all reklame og av slike som skikker seg lik verden. Men likevel har de det ikke slik som Jesus sier: Vil noen bli min disippel, må han hate sitt eget liv, fornekte seg selv og ta sitt kors opp hver dag. - Derfor elsker de ikke sannheten slik at de får del i helliggjørelse. 1. Kor. 11,31-32. Men når tiden kommer da Gud sender kraftig villfarelse, så de tror løgnen, da blir også de forført. - I lys av dette ser vi hvor verdifulle de er som Paulus skriver om i 2. Tess. 2,11-14.

Vi kan ta lærdom av Peters to brev. Av dem kan vi få forståelse av de rette verdier. Han hadde helbredelsens nådegave i så rikelig mål at bare skyggen var nok til å helbrede, og han reiste også opp fra de døde. Når vi da tenker på at han skulle skrive to brev, kunne vi tro at vi skulle få lese mye om alle de undere han hadde opplevd, men han nevner ikke et ord om det. Les hans brev og tenk grundig over hva han skriver, og følg så hans formaninger. Da skal du ikke bli forført, men du vil komme til Jesu Kristi herlighet, den som vi er kalt til. Antikrists ånd skal da ikke makte å forføre deg.

Paulus begynner Romerbrevet med å skrive om lydighet og fortsetter og slutter brevet med lydighet. Er det snakk om lydighet, må det nødvendigvis også være tale om gjerninger. Tror vi at vi er lemmer på Kristi legeme, forstår vi at Kristus ikke var uten gjerninger. Som lemmer på Kristi legeme blir vi ledet fra hodet, som er Kristus. Ef. 4,15-16. Da har vi ikke mottatt Guds nåde forgjeves, men Gud har fått sin plan med oss. Vi er blitt delaktige i den frelsen Jesus har gjort mulig for oss, uforstyrret av Antikrists ånd.