Forord

Broder Aslaksen fikk hjemlov den 10. mai 1976. Stille som et lys slokner, døde han i sitt hjem, vel 88 år gammel. Hans legeme ble begravet på Hønefoss lørdag den 15. mai, under en veldig deltagelse fra mange land. Etter begravelsen var det minnemøte med bevertning. Der var det ikke på langt nær plass til alle, og søndagen fortsatte vi på Brunstad som et stevne med to minnemøter.

Fra slutten av januar 1976 tiltok svakheten. Det siste stevne han var på, var nyttårsstevnet. Der fikk han slått opp en stor plakat, hvor han hadde fått skrevet: Troen på livets ord er den sterkeste makt som eksisterer i universet.

Han reiste etter nyttårsstevnet til Stavanger. Det var hans siste reise. I Oslo var han en tid hver uke høsten 1975.

Vi har nå samlet hans siste taler i Oslo, Fredrikstad, Hønefoss og Stavanger. Det er underlig at han i den alder kunne holde så lange og særdeles innholdsrike taler uten noe slags manuskript. Alvoret og hans brennende hjerte for menneskene gav ham en slik kraft. Han likesom glemte tiden i sin omsorg for at vennene måtte komme til sant lys og et guddommelig liv.

Paulus’ formaning til Titus, kap. 3,8, hadde han for mange år siden tatt grundig til hjertet, spesielt det ordet: «innprente». Det kommer også tydelig frem i talene. Når vi nå leser disse taler og ser gjentagelsene, får de som søker frelse, en stadig minnelse og også en følelse av: Ja, hvor sant det er, hvor viktig, ja, hvor påkrevet, hvilken påminnelse! og hvor godt det er!

Jeg ser det slik at større ytelse kunne han ikke etterlate seg til vår frelse. Salig er den som kjenner sitt behov av denne ytelse.