Be til enhver tid i Ånden

Bønn i Ånden avkrever Gud langt mer enn vi har forstand til å be om. Vår forstand kan ikke øyne rekkevidden av de velsig­nelser Ånden sukker etter — om vi enn ved dens sukk kan fatte retningen, for vi vet jo ikke engang hva vi skal be om, før Ånden trer frem for oss med sine uutsigelige sukk.

Den som er uvant med å be, må fra først av ta seg sammen til bønn. Siden vil Ånden selv virke bønn.

Ånden virker indre bønn, d.e. bønn i hjertedypet uten ord, dog av Ånden ledet til forstanden for å brukes av denne. Sådan stadig bønn øker livsinnholdet og forflerer skattene i himmelen. Tålmod og saktmodighet kommer som av seg selv, for Herren er nær.

Bønn for alle de hellige bønnhøres med kjærlighet og omsorg i Ånden. Det hårde, umedgjørlige, samt all ufordragsomhet, forsvinner. Samfunnet blir inderligere og lengselen etter alltid å få være sammen større.

Vi har kjent noe av dette, og just derfor er vi enig med vår kjære Frelser, når han ber:

«Men jeg ber ikke for disse alene, men også for dem som ved deres ord kommer til å tro på meg, at de alle må være ett, likesom du, Fader, i meg, og jeg i deg, at også de må være ett i oss, for at verden skal tro at du har utsendt meg.»

Amen.