Fordum mørke, nå lys

For 1 var fordum mørke, men nå er 1 lys i Herren, vandre som lysets barn. V. 8.

Mørket er en ting, men her sies det at hele personen fordum var mørke. Mørket hadde herjet mennesket, så det var blitt til et «mørkets menneske», et menneske som beveger seg — og gjør alle sine gjerninger i mørke.

I dette mørke har Satan makt, han benevnes derfor også for «Mørkets fyrste», som styrer og leder mørkets menneske i denne verdens løp og ring-dans.

Skjønt nå mørket dekker mørkets gjerninger for den som er i mørke, så vet likevel Herren hva det foregår i mørket, for i Daniel 2, 22 heter det:

Han åpenbarer det dype og skjulte, han vet hva som er i mørket, og lyset bor hos ham.

Herav fremgår, at både mørkets fyrste og mørkets menneske med alle sine gjerninger i mørke er kjent og sett av Herren. Dette kommer av at lyset bor hos ham, og han kaster lys inn i mørket, når det behager ham. Alle ting er blottet og utspent for hans åsyn med hvem vi har å gjøre.

Vi er nå overført fra mørke til lys, fra Satans makt til Gud. Likesom vi fordum i mørke var mørke, så er vi nå i lys blitt til lys i Herren. Det kan sies om oss, at vi er gått over fra å være et «mørkets menneske» til å bli et «lysets menneske». I dette lys får vi i mer eller mindre grad etter lysets styrke evner og gaver som Gud selv til å ransake hva som er i mørket. Derfor sier som oftest «mørkets menneske», når man kaster lys inn i deres mørke: Hvorledes kan du vite det? De er selv innhyllet i mørke og tror seg vel gjemt, og så blir deres onde gjerninger plutselig belyst, så de forundret sier: «Du dømmer. Overlat alt til Gud, som skal dømme.» Lyset brakte dommen med seg og tvang mørkets menneske til å si at han følte seg dømt. Det er som om han vil si: Ta lyset bort, la meg fremdeles få være i mørket, for mørket skjuler meg, det fordømmer meg ikke som du gjør ved ditt lys. Sant er det hva Jesus sier:

Og dette er dommen at lyset er kommet til verden, og menneskene elsker mørket fremfor lyset, for deres gjerninger var onde. Joh. 3, 19.

Heri ligger den dype årsak begravet til, at vi skulle hates av alle mennesker for hans navns skyld, for menneskene hater lyset og elsker mørket, fordi deres gjerninger er onde. Hvis deres gjerninger var gode, vil de elske lyset fremfor mørket, for det vil være deres ære at slike gjerninger kom frem, så de kunne sees av alle.