Vandre verdig for sitt kall

Jeg formaner eder altså, jeg, den fangne i Herren, at I vandrer så som verdig er for det kall som I er kalt med, med all ydmykhet og saktmodighet, med langmodighet, så I tåler hverandre i kjærlighet, idet I legger vinn på å bevare Åndens enhet i fredens sambånd. V. 1, 2 og 3.

Likesom enhver har sin egen kropp, sitt eget utseende og sitt eget navn, således har også enhver sitt eget kall, for Gud satte lemmene i legemet slik som han ville det. Nå skal enhver av oss vandre verdig for det kall, hvormed vi er kalt. Innen ethvert kall og for enhver person gjelder disse hovedregler: Ydmykhet, saktmodighet, langmodighet, tåle hverandre i kjærlighet, legge vinn på å bevare Åndens enhet i fredens sambånd. Litt oppblåsthet, litt utålmodighet og fremfusenhet kan ødelegge for lange tider. Hver eneste en må gjøre sitt til for å bevare Åndens enhet i fredens sambånd, hvor sådan enhet er kommet istand. Sønderslites denne enhet og denne fred, vil det ikke være så godt å få det gjenopprettet. La oss derfor vandre varsomt. Skulle det likevel være kommet brudd på enheten og fredens sambånd, må enhver beflitte seg på å være snar til å tilgi, være god og barmhjertig, v. 32, så vil skaden kunne leges og samfunnet og freden gjenopprettes.