Den nye pakt

«Og han tok en kalk og takket, ga dem og sa: Drikk alle derav! For dette er mitt blod, den nye pakts blod, som utgydes for mange til syndenes forlatelse». Matt. 26, 27—28.

En pakt må nødvendigvis forplikte to parter. De som drakk av kalken, inngikk i den nye pakt, som Jesus beseglet med sitt blod. De forpliktet seg, og Jesus og Faderen forpliktet seg.

Apostelen sammenligner den nye pakt med den gamle, og sier: «Derfor er heller ikke den første pakt blitt innvidd uten blod.» Hebr. 9, 18. De to pakter ble inngått på samme måte, forskjellen var bare at den første var for dårlig og kunne ikke føre fram til fullkommenhet, men det kan den nye. Hebr. 7, 18—19. I lys av den gamle pakt forstår vi bedre den nye.

«Så tok han paktens bok og leste den opp for folket; og de sa: Alt det Herren har sagt, vil vi gjøre og lyde. Da tok Moses blodet og sprengte det på folket; og han sa: Se, dette er paktens blod, den pakt som Herren oppretter med eder på alle disse ord.» 2. Mos. 24, 7—8.

Først når de forpliktet seg til å gjøre og lyde det som sto i paktens bok, ble de oversprengt med blodet. Presis slik forkynte Peter den nye pakt når han sier: «Utvalgt etter Gud Faders forutviten, i Åndens helliggjørelse, til lydighet og oversprengning med Jesu Kristi blod.» 1. Pet. 1, 2.

I den første pakt forpliktet de seg til å holde loven som Moses kom med. Det var en del av Guds vilje, og så forpliktet Gud seg til å velsigne dem med all jordisk velsignelse og gjøre dem til hode for alle folk. Men Gud forpliktet seg til mer. Han forpliktet seg også til å forbanne dem hvis de ikke var lydige. 5. Mos. 28.

Dette gjorde Josva klart for folket da de var kommet inn i landet, og han påny stilte dem på valg. Men de valgte likevel å tjene Herren. Josva 24, 19—22. Jesus minner også om at vi skal beregne omkostningene.

Forpliktet de seg i den første pakt til å holde den del av Guds vilje som Moses kom med, så forplikter vi oss i den nye pakt til å lyde all Guds vilje, for Jesus kom med sannheten. Johs. 1, 17. — Hvem kan da omvende seg, vil du si, for det kan da ingen klare. Jo, Jesus kom ikke bare med sannheten, han kom også med nåden, det er hjelpen, og den nevnes først. Har du forpliktet deg til å lyde all Guds vilje, så forplikter han seg til å iklede deg kraft fra det høye, å gi deg alt hva du trenger til liv og gudsfrykt, å skrive sine lover i ditt hjerte og sinn og velsigne deg med all åndelig velsignelse, og det du trenger til legemets opphold, får du i tilgift. Hva vil du så mer?

Denne pakt kommer fram i Jesu avskjedstale når han sier: «Meg er gitt all makt i himmel og på jord; gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler (hva det skal til for å være disippel, har han før forklart), idet I døper dem til Faderens og Sønnens og den Hellige Ånds navn, og lærer dem å holde alt det jeg har befalt eder. Og se, jeg er med eder alle dager inntil verdens ende!» Matt. 28, 18—20. —

Vi kan også si det slik at i den første pakt forpliktet folket seg til å gi tiende, og Gud forpliktet seg til å velsigne dem med all jordisk velsignelse. Men den pakten var altfor dårlig, og en ny er opprettet. Der forplikter vi oss til å gi alt, og Gud forplikter seg til å utslette våre synder og velsigne oss med all åndelig velsignelse, og med det jordiske etter som vi har behov.

Den første pakt ble innvidd ved bukkeblod, men den nye ved Jesu dyre blod. Derfor kalles det for paktens blod. Mark. 14, 24, Hebr. 10, 29. Vil vi altså ha med Jesu blod å gjøre, må vi inngå i den nye pakt: Først fremstille oss til lydighet, og så oversprengning med Jesu Kristi blod.

Det er like stor forskjell på den første pakt og den nye som det er på skyggen og det legemet som kaster skyggen.