Til leserne.

Det gjøres oppmerksom på at noen av de henvisninger til bibelen som her er benyttet, er etter de bibeloversettelser som var i bruk på den tid Madame Guion levde.

O. a.

Jeanne Marie Bouvières de la Mothe Guion

ble født den 13. april 1648 i Montargis i Frankrike. Md. Guions liv er et herlig vitnesbyrd om hvorledes Guds kraft kan virke i en menneskesjel.

Helt fra barndommen var hennes sinn vendt mot Gud. Sin oppdragelse fikk hun delvis i hjemmet, delvis i forskjellige klostre. Bare 16 år gammel giftet hennes far henne bort til en mann som var 38 år gammel. Dette ekteskapet ble en eneste lidelse for henne. Hennes mann, svigermor og en eldre tjenestepike gjorde livet nesten uutholdelig for henne. Dog drev disse lidelser henne nærmere Gud.

En dag traff hun en franciskanermunk, og det ble et vendepunkt i hennes liv. Han sa til henne: ”De har søkt utvortes, hva De kun kan finne innvortes”. Fra den dag, sier hun, var jeg meg bevisst, at Guds rike var inne i meg, at Jesus var min Konge og mitt hjerte hans rike, hvor han alene var Herre. Hennes trang til bønn var nesten umettelig. Hun sto opp kl. 4 om morgenen for å søke Herrens åsyn, og hun hadde behov for dette, ti fra den stund hun hadde tatt helt standpunkt for Gud, var forfølgelser og trengsler hennes lodd. Hun inngikk følgende forbund med Jesus: ”Jeg tar heretter Jesus Kristus til meg som min sjels Brudgom, og jeg gir meg selv til ham, uverdig som jeg er, for å være hans brud. Jeg begjærer av ham i dette ekteskap mellom ånd og ånd, at jeg må være ens sinnet med ham, saktmodig og ren, intet i meg selv og ett med Guds vilje, jeg forplikter meg til, som jeg er, å være hans. Jeg antar som en del av min ekteskapelige lodd, de fristelser og sorger, det kors og den forakt som tilfalt ham”.

År 1676 døde hennes mann. Deretter levet hun noen år i stillhet med sine barn; men fra hennes 34. år ble et omflakkende liv, forfølgelse, fengsel og landflyktighet hennes lodd. Stormen begynte for alvor da hun en dag i hjertets enfold uttalte ordene: ”Helliggjørelse ved tro,” uten å vite eller tenke på, i hvor stor utstrekning dette skulle berøre menneskene. Dette var et skritt videre for rettferdiggjørelse ved tro, som protestantene hadde fått øynene opp for. Fra den tid ble hun av katolikkene erklært for en kjetterske. Men ordet var født derinne i hjertet av den evige visdom, og i lydighet mot denne dype og hellige overbevisning, som er sjelens indre røst, forkynte hun disse sannheter, skjønt fengsel og lenker ventet henne. Hellighetsbevegelsen spredte seg etterhvert, og den ene sjel etter den andre fattet hemmeligheten ved helliggjørelse gjennom tro. Men forfølgelsen fulgte den i sporene.

Md. Guion ble representant for hva hun kaller det apostoliske liv. Forfølgelsene nødte henne til å reise fra sted til sted, og hvor hun kom ble det bevegelse. En gang kom hun til Marseille om formiddagen, og om ettermiddagen var hele byen i opprør mot henne, for hennes lille bok: ”En kort og lett måte å be på” var kommet dit før henne.

Md. Guion var en flittig arbeider. En så henne nesten alltid med pennen i hånden. Alene hennes forklaringer over bibelen utgjør hele 40 bind. Hun skrev både i fengsler og på reiser. Boken om bønnen ga anledning til uendelige velsignelser men også til store forfølgelser. Mange år av sitt liv satt hun innesperret i fengsel, den siste tid i det beryktede statsfengsel Bastillen i Paris. Fra dette lidelsens sted skriver denne hellige kvinne: ”Jeg, her i Bastillen, sier til deg min Gud: Om det behager deg å fremstille meg som et skuespill, så skje din vilje. Hva gjør det, hva menneskene tenker om meg eller lar meg li, all den stund de ikke skiller meg fra den frelser, hvis navn er innrisset i dypet av mitt hjerte. Disse slag som rammer meg skal ta bort det som måtte være uholdbart hos meg, så jeg må fremstilles ustraffelig for ham.”

Etter mange års fangenskap ble hun frigitt, men hennes helbred var nedbrutt. I sitt 54. år sov hun hen i Jesus. Hun fikk ombyttet sverdet med kronen.

Hennes bøker er spredt i mange land. Ennå etter 200 års forløp blir de trykt atter og atter, og spredt rundt omkring. Hennes innflytelse har vært voldsom stor. Flere av de største Guds menn har øst ut av det rike forråd av skrifter, som hun har etterlatt seg.

Hennes minne er til velsignelse.

Kristiania, i mars 1912. A. S.