Stå sammen i kjærlighet
1Er det da noen trøst i Kristus, er det noen oppmuntring i kjærligheten, er det noe samfunn i Ånden, finnes det noen medfølelse og barmhjertighet, 2da gjør min glede fullkommen, så dere har det samme sinn og den samme kjærlighet, ja, med én sjel har det ene sinn. 3Gjør ikke noe av ærgjerrighet eller av lyst til tom ære, men akt hverandre i ydmykhet høyere enn dere selv. 4Ingen må bare se på sitt eget, men enhver må også ha de andres gagn for øye.
Kristi fornedrelse og lydighet til døden
5La dette sinn være i dere, som òg var i Kristus Jesus, 6han som, da han var i Guds skikkelse, ikke holdt det for et røvet bytte å være Gud lik, 7men uttømte seg selv idet han tok en tjeners skikkelse på seg, da han kom i menneskers liknelse. Og da han i sin ferd var funnet som et menneske, 8fornedret han seg selv og ble lydig til døden - ja, døden på korset. 9Derfor har òg Gud høyt opphøyet ham og gitt ham det navnet som er over alle navn, 10for at i Jesu navn skal hvert kne bøye seg, deres som er i himmelen og på jorden og under jorden, 11og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre*, til Gud Faders ære.
Arbeid på deres frelse med frykt og beven
12Mine elskede, likesom dere alltid har vært lydige, så arbeid på deres frelse med frykt og beven - ikke bare som da jeg var hos dere, men enda mer nå når jeg er borte fra dere.
13For Gud er den som virker i dere både å ville og å virke til hans gode behag. 14Gjør alt uten knurr og tvil, 15så dere kan være uklanderlige og rene, Guds ulastelige barn midt i en vrang og forvendt slekt. Dere skinner blant dem som lys i verden, 16idet dere holder fram livets ord, til ros for meg på Kristi dag, at jeg ikke løp forgjeves eller arbeidet forgjeves. 17Men om jeg og blir ofret når jeg gjør altertjeneste og bærer deres tro fram som offer, så er jeg glad, og gleder meg sammen med dere alle. 18Gjør så dere det samme: Vær glade, og gled dere sammen med meg!
Timoteus og Epafroditus
19Jeg har det håp i Herren Jesus at jeg snart kan sende Timoteus til dere, for at også jeg kan få godt mot når jeg får vite hvordan det står til med dere.
20Jeg har ingen likesinnet, som kan ha ekte omsorg for dere, 21for de søker alle sitt eget, ikke det som hører Kristus Jesus til. 22Men hans prøvede troskap kjenner dere. Som en sønn hjelper sin far, slik har han stått sammen med meg i tjenesten for evangeliet. 23Ham håper jeg da å kunne sende så snart jeg får vite hvordan det går med min sak. 24Men jeg har den tillit i Herren at også jeg selv snart skal komme. 25Jeg fant det likevel nødvendig å sende Epafroditus til dere. Han er min bror og medarbeider og medstrider, som dere sendte for å gi meg den hjelpen jeg trengte. 26Han lengtet etter dere alle og var urolig fordi dere hadde fått høre at han var syk. 27Han var også virkelig syk, døden nær. Men Gud forbarmet seg over ham, ja, ikke bare over ham, men også over meg, så jeg ikke skulle få sorg på sorg. 28Derfor er det desto mer om å gjøre for meg å sende ham av sted, så dere kan ha gleden over å se ham igjen - og jeg selv være fri for bekymring. 29Ta da imot ham i Herren med all glede, og hold slike som ham i ære. 30For det var på grunn av arbeidet for Kristus han kom døden nær. Han satte livet på spill for å kunne utfylle savnet av dere i tjenesten for meg.